Betal i tide
Det aller viktigste du kan gjøre er å betale i tide. Om du er sein, kan det komme flere gebyrer på toppen av det du alt skal betale, for eksempel rente, purregebyr, ekstra fakturagebyr og overtrekksgebyr. Man bør, så fremt man kan, betale ned hele den utestående summen hver måned. Det vil ikke bare hindre at du får rente, men det vil også hindre at man får for mye i gjeld. Om dette er vanskelig, må man alltid ha det som regel at man hver måned betaler minstesummen banken krever. Dette er vanligvis en fast sum eller en viss prosent av utestående saldo. Det er likevel å anbefale at man betaler så mye man kan, og ikke bare betaler minstesummen; du vil med dette ikke komme noen vei, fordi det du må betale i rente sannsynligvis er like mye som det du betaler i avdrag. Enkelte utstedere har for vane å skrive på giroen hva de forventer å få inn i minstebetaling. Dette er positivt, for da slipper man overraskelser.

Ikke ignorér regningene dine, dette vil bare gjøre en kanskje vanskelig situasjon enda vanskeligere. Om du sliter med å betale er det langt bedre at man tar kontakt med banken og får ordnet en avtale. De aller fleste banker er greie å ha med å gjøre når det gjelder dette, og de er ikke interessert i å sette noen i gjeld. Man får da vanligvis ordnet en avtale der man skal få sjansen til å ordne opp for seg.

Bruk så lite som mulig av kreditten
Om man holder bruken av kreditt så lavt som mulig vil det holde gjelden din nede. Bruk kredittkortet kun om det er nødvendig eller i nødsituasjoner. Dette gjelder selvfølgelig ikke dem som har for vane å betale ned hele utstående sum innen fristen; man får da uansett ikke rente, og betaler kun for det man har brukt.

Man bør bare bruke kortet så mye som man vet man har råd til å betale.

Unngå kontantuttak
Av og til er det nødvendig, men har du mulighet til å ta ut penger fra en konto eller et bankkort, gjør heller det enn å ta ut penger med et kredittkort. Kontantuttak er vanligvis dyrt; rente begynner vanligvis å løpe fra dato for uttak, så man har ikke rentefri dager. Videre belastes det vanligvis en fast sum pluss en viss prosent av det du tar ut. Det er veldig enkelt å ta ut penger som om du har penger på en konto, men realiteten er en litt annen, der du faktisk tar ut penger du enda ikke har.

Om man likevel vil ha muligheten til å ta ut kontanter uten at det koster all verden; her er to kort som er akseptable i den sammenheng: RememberCard og Gebyrfri Visa.

Hva er budsjettet ditt?
Et budsjett kan være fint å ha. Da vet man akkurat hvor mye man har råd til å handle for hver måned. Ta ansvar for hvordan du bruker kortet, da vil du få en helt smertefri opplevelse rundt bruken av det. Du vil heller ikke få gjeld.

Det nordiske konsernet EnterCard består av flere selskaper som utsteder kredittkort i Norden. Konsernet ble først etablert i Norge i 1999, og i 2003 ble det kjøpt opp av Swedbank. Entercard forvalter en rekke kredittkort på vegne av sine partnere under merket Re:Member.

Selskapet har kontorer i Oslo, Trondheim, Stockholm og København, der de har ca. 300 ansatte, og de har ca 1.5 millioner kortbrukere i Norden.

Her er noen kredittkort utstedt av EnterCard:

ReMembercard
LO Favør MasterCard
Swedbank MasterCard
Visa Gold
Helgeland Gull
Privat Pluss og Privat Ekstra
SpareBank 1 Gold

Bankkort
Bankkort var i utgangspunktet et identitetsbevis som norske banker utstedte i forbindelse med at lønnsutbetalinger ble endret, slik at folk ikke lenger fikk lønn i form av kontanter men i stedet fikk penger til konto med sjekk. Denne endringen kom på slutten av 60-tallet, og utviklingen eksploderte i 70-årene da en avtale om lønnskonto og gratis bruk av sjekk ble en del av hovedavtalen mellom NAF og LO. Etterhvert ble bankkort etablert som standardløsning for alle banker. Dette etter avtale med Den norske Bankforening og Sparebankforeningen.

Det var ikke bilde på bankkortet til å begynne med, da kortet hadde sjekkutstederens signatur og en sikkerhetskode. Denne signaturen ble sjekket, og i tillegg måtte sjekkmottaker føre på en sikkerhetskode på hver sjekk. Dette som en bekreftelse på at utstederen også hadde tilhørende bankkort og at den som mottok sjekken hadde kontrollert dette.

På slutten av 70-tallet fikk alle bankkort en magnetstripe slik at man også kunne bruke dem til elektroniske transaksjoner, f.eks kontantuttak i minibank. Minibankene ble utbygd på 80-tallet, og uttak av penger fra bank ble mer og mer erstattet av bankkort med magnetstripe.

Ikke før i 1995 ble det mulig å betale med bankkort ved varekjøp, men i dag har alle norske bankkort minimum Bankaxept-funksjon og kan derfor brukes i alle forretninger som har avtale med Bankaxept.

Kredittkort
Slike kort er noe annerledes, der utstederen av kortet låner ut penger til brukeren. Dette gjør at brukeren kan kjøpe varere og tjenester selv om han ikke har kontanter for hånden eller om han ikke umiddelbart vil belaste kontoen sin. Denne bruken av lånte penger får naturligvis som resultat av man får regninger, noe som sendes hjem til kunden en gang i måneden. En variasjon innen kredittkort er kort som er spesielt laget for å få varer på avbetaling. Man gjør kanskje en avtale om at man skal betale ned varen over et visst antall måneder, og dette blir som regel en veldig dyr form for kreditt.

Utstederen har ansvaret for å gjøre opp med selgeren når man har handlet på kreditt, og brukeren har igjen ansvaret for å gjøre opp med utstederen.

Før man får et kredittkort må man skrive under på en avtale med utstederen. Denne avtalen fastsetter betingelser for tilbakebetaling, kredittramme og andre vilkår.

Hovedforskjellen
Er at et bankkort er knyttet opp mot en konto, så når du drar kortet for å betale blir pengene trukket umiddelbart. Videre er det vanligvis ingen betingelser for å få et slikt kort, da du faktisk trekker pengene fra din egen konto.

Når du drar et kredittkort betaler du derimot med utstederens penger, og du vil få en regning i posten på det du har brukt. Videre kan det være en rekke krav som må oppfylles før man får utstedt et slikt kort.

Klikk her for å se en oversikt over de beste kredittkortene i landet.

Først av alt må man se på det åpenbare, nemlig det at man må finne et kort som ikke har en årlig avgift. Hvis ikke, vil all rabatt du sparer opp bli spist opp av avgiften.

Mange bensinkort har begrensninger. Eksempler på slike kort er Chevron, Shell, Mobil, Exxon, NAF etc. De har gode prosenter eller spesialtilbud, men begrensningene er alltid der. Det skal likevel nevnes at enkelte kort kommer litt utenom disse begrensningene, for eksempel 365 Privat Mastercard og Flexi Visa. Disse kortene gir ikke bare rabatt på bensin på alle bensinstasjoner verden rundt, også rabatt på møbler og klær og en rekke andre varer. Kortene har også flere andre fordeler.

Sist men ikke minst: mange kort er knyttet til en gitt bensinstasjon fordi kortutstederen har en avtale med oljeselskapet. Om du for eksempel skulle kjøre forbi Shell på vei inn i en storby og kortet ditt bare er gyldig på Statoil, betyr det at du må kjøre rundt i byen til du finner en Statoilstasjon om du vil ha rabatt. Dette slipper du om du har 365 Privat Mastercard, for dette gjelder på alle bensinstasjoner.

Det er mange bensinkort på markedet om dagen, og alle har både fordeler og ulemper. Da gjelder det å lese det med liten skrift, slik at man får kortet som er best for eget bruk. Kanskje er det best for deg å få tak i et kort som gir rabatt på bare bensin, men hva om du kjører lite eller har en bil som bruker lite drivstoff? Da kan det jo være du har større fordel av å få tak i et kort som gir rabatt på mer enn bare bensin og diesel.

Alle kredittkortkunder har muligheten til å velge mellom kort med lav rente og høyere avgifter, og kort med litt høyere renter som kanskje ikke har andre avgifter i det heletatt. (Av og til er man faktisk så heldig å finne et kort som har det beste fra begge sider, som for eksempel Re:MemberCard og 365 Privat Mastercard.) Det som da før var tilfellet, var at de med god kreditthistorie relativt lett kunne få innvilget kort med lavere rente, mens de med anmerkninger kanskje bare fikk innvilget kort med høyere rente og lavere kredittgrense. Dette da forutsatt at de fikk innvilget kortsøknaden i det heletatt.

Som et resultat av hard konkurranse mellom kortutstederne, er det nå likevel ikke så vanskelig som det høres ut å få det kortet man helst vil. Du leste riktig, selv om du har dårlig kreditthistorie kan du få innvilget søknaden på det kortet du finner ut er best til ditt bruk. Nettopp derfor er denne nettsiden laget, for å hjelpe forbrukerne å finne det som passer dem best, og dette uten å bruke flere dager på å finne det beste tilbudet.

Man må da kanskje understreke at det er dumt å se blindt på kortets rente. Dette fordi renta i de aller fleste tilfeller ikke begynner å løpe før den rentefrie perioden er over, noe som resulterer i at kortets fordeler overgår minuset ved å ha litt høyere rente.

Det første man må forsikre seg om når man handler over internett er at nettsiden man handler fra er sikker. Nå til dags har de aller fleste nettbutikker sikret sidene der du fyller inn den personlige informasjonen, men det betyr ikke at alle nettsider er sikre. For å sjekke at informasjonen din er sikker, er å se på adresselinjen. Hvis det står “https” betyr det at du er på en sikker side. Om adressen begynner på “http” er ikke siden sikker, og du bør ikke oppgi noen informasjon. (Se bilde.)

Det andre man gjør for å se om siden er sikker, er å se nede i høyre hjørne å nettleseren din. Der skal det være et bilde av en lukket hengelås eller en hel nøkkel. Hvis hengelåsen er åpen eller nøkkelen knekt, er ikke siden sikker. (Se bilde.)

Det tredje man må se etter etter sikkerhetssertifikatet “SSL”. Disse logoene er vanligvis plassert langt nede på skjermen. Om du fortsatt er i tvil om siden er sikker, kan man alltids sende dem en e-mail eller ringe dem for å sjekke.
En SSL-logo ser som oftes ut som dette:

Kredittkortsvindel er relativt vanlig, og selv med sikkerhetstiltakene mange nettsider har er det fortsatt enkelte som går i fella. Så hva gjør du om du mistenker at du har blitt svindlet? Det første du må gjøre er å finne ut om trekkene som er gjort på kredittkortkontoen din faktisk er uautoriserte. Dette er også grunnen til at du bør ta vare på alle kvitteringer. Enkelte ganger kan det skje at butikken eller firmaet du handler fra signerer på kvitteringen med et navn du ikke kjenner igjen, og da kan det være greit å ha kvitteringen liggende, evt. en kopi av e-mailen du fikk etter handelen. Denne e-mailen inneholder som oftest informasjon om hele handelen, også hva som kommer til å stå på kvitteringen du får fra banken. Viser det seg da at du har blitt svindlet enten av butikken eller noen som har klart å få tak i informasjonen du oppga, er neste trinn å ta kontakt med banken. Enkelte firmaer, som VISA og MasteCard, tilbyr forsikring mot svindel, slik at man ikke blir sittende igjen med regningen selv. Derifra pleier vanligvis alt å ordne seg, selv om det finnes tilfeller der personen selv sitter igjen med regningen. Begrunnelsen for dette er vanligvis uforsvarlig bruk.

Handel over internett er mer populært enn det noen gang har vært, og med en økning i internett-handlere kommer også en økning i antall svindlere. Beskytt deg selv mot disse tyvene. Dette kan du enkelt gjøre ved å følge stegene vi har lagt ut her; spar på kvitteringer, se etter sikre sider, og om det ikke er nok så bare handle fra nettsider du har handlet på før og har god erfaring med.

Klikk her for å se sammenligning av kredittkort.